Romanias ambassade og Oslo-filharmoniens Venner inviterte til mottakelse og konsert i den rumenske ambassaden onsdag 15. februar. Og det ble en ambassadekonsert blant de alle beste!
Etter en kort mottakelse i den vakre ambassadebygningens foaje, ble de ca 50 deltakerne vist inn i konsertsalongen. Og det er kanskje noe av det som gjør ambassadekonsertene så attraktive: vi er satt litt tilbake til 1700-1800-tallets salongkonserter, slik vi har sett det på bilder: en relativt liten gruppe mennesker, i pene klær, i vakre omgivelser og med en liten gruppe musikere. Heldigvis slipper vi i dag pudder og parykker!
Romanias ambassadør til Norge, Cristian Bădescu, åpnet med et kort tale om Romania som kulturland, og kunne blant annet fortelle om George Enescu-festivalen, Europas største festival for klassisk musikk, som vi kan besøke i september i år, og som Oslo-filharmonien gjester i 2027. Han kunne også fortelle om festivalen Classix Festival Iasi, som en av kveldens pianister og ambassadens kultur attaché, Dragoș Cantea, er ansvarlig for.
Venneforeningens Haakon Thaulow fulgte opp og takket ambassaden for veldig godt samarbeid om planlegging av arrangementet. Han fortalte at Oslo-filharmonien hadde gjestet Romania minst to ganger tidligere, sist i 2019, da også et tjuetalls OFV-medlemmer deltok på turnéreisen.
Så var det klart for musikken. Konserten startet med Johan Halvorsens «Norsk Dans nr. 3», for fiolin og piano, strålende levert av Baard Winther Andersen og Gonzalo Moreno. Etter dette nummeret entret fløytisten Tom Ottar Andreassen «scenen» sammen med Gonzalo Moreno for å spille den rumenske komponisten George Enescus «Cantabile et Presto for fløyte og piano». Tom Ottar fortalte levende om stykket, og kunne fortelle at Enescu befant seg i 
Paris da han komponerte stykket, der han studerte under blant annet Jules Massenet og Gabriel Fauré. Han var forøvrig også en glitrende fiolinist, med bl.a. Menuhin som en av sine studenter. «Cantabile et Presto» ble til som et eksamensstykke på Conservatoire National, der studenten kunne demonstrere sin uttrykksevne og virtuositet. Tom Ottar var ikke sikker på om han ville bestå!
Da Baard igjen tok plass foran publikum, var det for å spille «Veslemøys sang», etter Arne Garborgs tekst, et vakkert stykke om den synske Veslemøys kompliserte liv, som Baard uttrykte det.
Sverre Jordans stykke «Sonatine for fløyte og piano» sto Tom Ottars hjerte nær. Jordan komponerte dette verket til den legendariske fløytisten Alf Andersen, som i mange år var solofløytist i KORK, noe også Tom Ottar Andreassen har vært. Stykket har et umiskjennelig nasjonalromantisk preg, selv om det ble komponert på 1950-tallet.
Gonzalo Moreno og Baard Winther Andersen avsluttet denne delen av konserten med Béla Bartóks morsomme, innsmigrende og friske «Rumenske folkedanser».
Den neste delen ble innledet med at Dragoș Cantea, konsertopianist og kulturattaché, fremførte et dikt av Mihai Eminescu, som tilfeldigvis hadde fødselsdag denne dagen. Dragoș fulgte opp med å fortelle om Johan Halvorsens forhold til Romania – og bakgrunnen for «Bojarenes inntogsmarsj». Johan Halvorsen hadde nettopp tiltrådt som kapellmester for Harmonien i Bergen, da han ble tilbudt et professorat med Musikkonservatoriet i Bucuresti, samt lede en kvartett. I den forbindelse kom han over bojarenes historie, som fascinerte ham veldig. Det endte med at han skrev «Bojarenes inntogsmarsj», på én dag i følge Dragoș. «Bojarenes inntogsmarsj», i Griegs arrangement, ble gnistrende fremført av den koreanske konsertpianisten Grace Jee Eun On.
Neste stykke var «Doina» av Pietro Mezzetti. Dragoș Cantea kunne fortelle at Doina er en rumensk musikalsk melodistil vanlig i rumensk folkemusikk, med opprinnelse fra nordre del av Romania. Mezzettis stykke ble oppdaget først for tre år siden. Han besøkte Romania, som tiltrakk seg mange musikere på 1800-tallet, men ellers vet vi veldig lite om Pietro Mezzetti. Stykket, vakkert fremført av Dragoș, viste oss nok engang hvor mye flott musikk som finnes der ute og som vi aldri har hørt om.
Dette kan utvilsomt også sies om konsertens siste programpost. Dragoș Cantea fortalte at den nålevende, rumenske komponisten, dirigenten og læreren Sabin Păutza har tilbrakt store deler av sitt liv i USA, blant annet som dirigent for Plainfield Symphony Orchestra i New Jersey. Og det var ingen tvil om at konsertens siste innslag, Păutzas «Charleston», var amerikansk influert, noe navnet indikerer. Det ble en morsom avslutning på konserten, fremført firehendig av Grace Jee Eun On og Dragoș Cantea.
Etter konserten introduserte ambassadøren kunstneren og forfatteren Calina Pendele Yttredal. Bildene hennes prydet veggene i konsertsalen. Hun er født i Bucuresti, men flyttet til Oslo 1977. Yttredal fortalte om sin kunst og karriere, blant om den store lysskulpturen «Ildstedet» som er plassert i hjertet av den nye Kulturhavna i Ålesund,.
I minglingen etter konserten, der det ble servert kanapeer og rumensk vin, var det en utbredt oppfatning blant de fremmøtte at dette var kanskje den beste ambassadekonserten.
Bjørn Petter Ulvær
