Det ble et særdeles vellykket musikertreff med bratsjistene i går, torsdag 18. januar, med mer enn 70 vitebegjærlige fremmøtte, utmerket ledet av Venneforeningens Ole Arnt Westberg! Det virket som om både publikum og musikerne var høyt oppe etter en fantastisk konsertavslutning, med Rimskij-Korsakovs «Scheherazade» og «Gopak» av Mussorgskij som ekstranummer.
Nesten hele bratsjgruppen deltok, og Anders Rensvik stilte opp selv om han ikke spilte den kvelden! Bratsjistene åpnet med å spille den nydelige «Adagietto» fra Mahlers 5. symfoni, arrangert for bratsjer av den norske dirigenten og bratsjisten Peter Szilvay. Og det er ingen overdrivelse å si at bratsjistene på denne måten tok publikum med storm! Stykket demonstrerte virkelig den fyldige, varme og vakre klangen i bratsjen og den tonale spennvidden, fra de virkelig høye toner til den dype bass.
Den lille konserten ble etterfulgt av en presentasjon av musikerne. Det er et internasjonalt miljø, med musikere fra Norge, England, Venezuela, Frankrike, Sverige, Oslo, Namdalen og til og med Nord-Møre, som det ble presisert! Det ble understreket flere ganger at det er et særdeles godt miljø i gruppen, og publikum kunne registrere at latter og moro satt løst blant musikerne.
Vi fikk høre at flere av bratsjistene spiller på bratsjer fra 1700-tallet, noen italienske, andre fra andre produsenter. Andre musikere spiller på nyere instrumenter, fra 2000-tallet. De gamle koster et unevnelig antall millioner (og Guadagninibratsjene til Eivind Ringstad og Catherine Bullock-Bukkøy er stilt til deres rådighet av Dextra Musica), mens en ny, god bratsj koster kr. 500.000 eller mer. Musikerne med nye instrumenter har som regel kjøpt disse selv.
Flere av musikerne omtalte sine instrumenter som en nær venn eller ektefelle. Eivind Ringstad og Catherine Bullock-Bukkøy fortalte at bratsjene deres har personlighet, at de ikke alltid er lette å ha med å gjøre, at de må behandles med respekt og at musikerne stadig oppdager nye ting ved instrumentene! Benedicte Royer har et moderne instrument, og det hadde ikke vært spilt på før hun tok det i bruk. Hun fortalte at bratsjen hennes former seg etter hennes spillestil, slik et ektepar tilpasser seg hverandre.
Anders Rensvik løftet fram buen, og hvor viktig den var for klangen. Gode buer består av tresorten fernambuk (etter den brasilianske byen og provinsen Pernambuco, der det beste treet vokser) og hestehår. Mange bueprodusenter holder det hemmelig hvorfra de henter hestehårene, fordi det representerer en konkurransefordel, fortalte Anders.
Andres Maurette O´Brien fortalte begeistret om hvordan bratsjens øvre register dekker deler av fiolinens register, og hvordan bratsjens dype toner overlappet med celloen. Vi satt nesten med inntrykk av at orkesteret egentlig ikke trengte andre strykere enn bratsjen! Uansett, det var godt å se med hvilken entusiasme og begeistring musikerne omtalte sitt instrument.
Etter dette fascinerende musikertreffet er bratsjvitsenes tid definitivt over!
