Den 14. mars fulgte vi opp suksessen med å møte musikergrupper i orkesteret. Denne gangen kunne vi presentere følgende fire musikere:
- David Friedemann Strunck, solo obo
- Joao Silva, alternerende solo obo
- Min Hua Chiu, solo engelsk horn
- Sigurd Greve, obo og bass-obo
Publikum og musikerne ble ønsket velkommen av Ole Arnt Westberg fra Oslo-filharmoniens Venner. Musikerne kom rett fra en anstrengende konsert, og det er virkelig sporty av dem å stille opp på et slikt musikertreff, noe publikum satte stor pris på. Etter at David hadde presentert oboistene, spilte de to korte stykker av Maurice Ravel. Deretter presenterte hver enkelt seg selv og sine instrumenter. Det ble en interessant runde med mange spørsmål fra de fremmøtte.
Et av spørsmålene var hvorfor oboisten alltid angir stemmetonen under stemmingen. David sa at det var en lang tradisjon som han ikke kjente opphavet til (men du kan lese om hvorfor her: Derfor stemmer man etter oboen). Deretter kom det naturlige oppfølgingsspørsmålet: Skal ikke også oboene stemmes? Vi fikk vite at oboene er stemt elektronisk helt nøyaktig på forhånd. Oboen stemmes ved å skyve på munnstykkerøret, samt å endre lengden på instrumentets tre deler, og dette er en krevende prosess. David fortalte videre at klaffesystemet er noenlunde likt på alle typer oboer. Venstre hånds lillefinger hadde en krevende oppgave med å håndtere hele 5 klaffer.
Vår nye solo på engelsk horn, Min Hua Chiu, demonstrert sitt instrument, som verken er noe horn eller engelsk (du kan lese om hvor navnet kommer fra her: Engelsk horn). Engelsk horn er en tenor-obo som er stemt en kvint lavere enn en vanlig obo. Instrumentet er lenger enn en obo og har konisk boring. Endestykket (schallstykket) er pæreformet. Munnstykkerøret er svakt bøyd og lengre enn obomunnstykket. Engelsk horn «fingres» som en obo, dvs. klaffene er plassert som på en obo. Min Hua spiller også andrestemmen på obo i orkesteret.
Joao Silva demonstrerte en alt-obo som kalles obo d´amore. Den er stemt en ters lavere enn sopran-oboen som er en vanlig obo. Joao fremførte åpningen av den vakre Maurice Ravels «Bolero», som normalt spilles av en obo d´amore. Nydelig musikk som falt i smak hos publikum.
Sigurd Greve hadde med seg en nyinnkjøpt bass-obo. Dette er et stort og tungt instrument som må stå på gulvet. Det er dobbelt så langt som en sopran-obo. Det er stemt i C og én oktav lavere enn sopran-oboen. Det var vel ingen blant publikum som hadde sett dette instrumentet før, og det var veldig interessent å høre Sigurd demonstrere, spille og forklare. Instrumentet blir meget sjeldent benyttet i et symfoniorkester. Men i «Planetene» av Gustav Holst er den å høre i flere av satsene.
Et fulltallig publikum hyllet musikerne i takknemlighet over det de hadde fått vite om obo-familien.
Ved å klikke her kan du også lese et intervju med David Friedemann Strunck.