@bjorn

Hvordan får man best utbytte av klassisk musikk, enten det er i konsertsalen eller hjemme? Det handler mye om hvordan man lytter til musikken, og både musikere, komponister og forskere har vært opptatt av dette. Det er vanlig å skille mellom «passiv lytting» og «aktiv lytting», og vi hører ofte at det er den aktive […]

Vi håper at alle abonnentene har fornyet abonnementet i Oslo-filharmonien, og at de av dere som ikke er abonnenter har begynt planleggingen av billettkjøpet for neste sesong. I den forbindelse vil vi minne om to gode medlemsfordeler. Gratis bytte av et ubegrenset antall konserter i abonnementet Alle abonnementer som er medlem av Oslo-filharmoniens Venner, kan

Vi har akkurat lagt bak oss 150-årsjubileet for Rachmaninoffs fødsel (1. april) og 13. april spiller Oslo-filharmonien Rachmaninoffs pianokonsert nr. 2. Da passer det med en liten historie om Rachmaninoff. Mesterverket pianokonsert nr. 2 er hans første komposisjon etter tre år med «skrivesperre». Og hvilket comeback! Det var imidlertid urpremieren av hans symfoni nr. 1

Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester (BFUng) skal altså til Oslo Konserthus lørdag 15. april kl. 19.00 og spille Wagner / Maazel «Ringen uten ord» med dirigent Erik Nielsen. «Ringen uten ord» er Lorin Maazels komprimerte og anerkjente orkesterversjon av Wagners berømte operasyklus. Dette er intet mindre en en storartet musikkopplevelse for oss som er glad i symfonisk

I anledning musikkmagasinet Gramophones 100-årsjubileum, ser bladet både bakover og framover. Når de løfter blikket og ser fremover, trekker de fram ti klassiske artister som de mener vil prege hvordan fremtidens klassiske musikk vil se ut, føles og høres. Og to av disse er Lise Davidsen og Klaus Mäkelä. Om Lise Davidsen skriver de at hun

Musikktidsskriftet Gramophone har «kåret» det de mener er de ti beste symfoniene. Det er selvsagt på mange måter et håpløst forehavende. Ikke bare vil meningene være delte, men hva skulle være kriteriene? Uansett, det som er interessant med Gramophones liste, er at de har valgt ut symfonier i ulike tidsperioder, fra Haydn til Sjostakovitsj, symfonier

Som medlemmer av Oslo-filharmoniens Venner, er det ikke til å komme fra at symfoniene er kjernen i vår musikalske opplevelse. Oslo-filharmonien er tross alt et symfoniorkester! Vi oppfatter gjerne symfonien som en slags kulminasjonen av den klassiske musikkens komposisjoner, på grunn av dens kompleksitet i instrumentering, varighet og krav til variasjon og dynamikk. Men hvor

Oslo-filharmoniens Venner hadde torsdag 23. februar gleden av å invitere alle publikummere til et meget spesielt musikertreff etter konserten. Det var et treff med orkesterets harpister. Etter pausen spilte orkesteret Hector Berlioz’ «Symphonie Fantastique» der hele fire harper har fremtredende roller i den andre satsen. Konsertharpen, slik vi kjenner den i dag, ble tatt i

Oslo-filharmoniens Venner fikk 50 billetter til avslutningskonserten på «Mestermøter», Nasjonalmuseet og Dextra Musicas instrumentutstilling og konsertserie. Vi skulle gjerne hatt mange flere, men det var dessverre ikke mulig. De heldige 50 fikk oppleve en liten musikkhistorisk begivenhet. Sjelden har så mange av verdens mest ettertraktede strykeinstrumenter vært utstilt samtidig, og sjelden har de vært spilt

Vi som går ofte på klassiske konserter, er ikke i tvil om at klassisk musikk er godt for oss, først og fremst fordi det gir oss så mange fantastiske opplevelser der og da. Vi overraskes, begeistres, vi røres og vi mores! Konsertene fyller oss med energi, gir oss glede og til og med lykkefølelse. Bakgrunnen